Jan-Erik Fjell: Skyggerom

I dag fikk jeg lest ferdig Skyggerom. Hadde ærend i Kristiansund, og da må jeg ta hurtigbåt. Men i natt var det storm, så jeg regnet ikke med å få lest noe på båtturen på grunn av urolig sjø. Men mannskapet var hensynsfulle og endret ruta litt, så jeg fikk lest på båten likevel.. Og så fullførte jeg boka på cafè med en god cappuchino til. Da var den blitt så spennende at  jeg klarte ikke å slutte. Ikke bare spennende, men grusom og ekkel. Skulle ønske at dette bare er diktning, men som forfatteren sier i etterordet, overgår virkeligheten innenfor denne type kriminalitet fantasien. Her møter vi brutale, rå og totalt hensynsløse narkotikabakmenn fra Russland og Litauen. I tillegg er de sedelighetsforbrytere av verste sort, der barn og kvinner ikke er verdt noe. Men vi møter også etterforskere, med sine personlige problemer. (Må alle kriminalhelter være slik?)  De er vanlige mennesker med empati, litt iallefall, men også med stor sorg og hevnbehov. Vi følger dem i noen intense dager fram mot jul og ingenting er avgjort før på de siste sidene.

Jeg brukte litt tid for å komme inn i handlingen. Men jeg likte boka fordi den balanserer mellom de ulike miljøene på en fin måte. At den er inndelt i kapitler gjør den lett å lese. (Dette er ofte noe jeg sakner i mange romaner). Fjell skriver forrykende godt. Miljøbeskrivelsene er gode, beskrivelsene av etterforskerne og deres kameratslige sjargong likeså. I det hele tatt en kriminalroman som passer for de som ønsker rå spenning og driv.