søndag 13. oktober 2013

Khaleid Hosseini: Og fjellene ga gjenlyd



Boka starter i Afghanistan i 1952. Abdullah og søsteren Pari bor sammen med faren, Saboor, og stemoren i den lille landsbyen Shadbagh. Saboor er arbeidsledig, og familien lever i fattigdom. En dag tar faren de to søsknene med på en reise til Kabul. De aner ikke hva som er årsaken til denne reisen, og hva framtida vil bringe dem. Dette er åpningsdelen i romanen, og dette er rammen for resten av historien.

Historien går over flere generasjoner, det veksles mellom reiser til Paris, til USA og Hellas. Her møter vi utvandra afghanere som hevder seg i ulike yrker. Men uansett hva de gjør og hvor de havner, så er det sterke familiebånd som fører til at folk føres sammen

Beskrivelsen av møtet mellom de to søsknene, Abdullah og Pari, er sterke saker, rørende og trist. To eldre mennesker, merket av livet på hvert sitt hold.

Hosseini skriver slik at du blir helt bergtatt av handlingen. Jeg likte de to første bøkene, Drageløperen og Tusen strålende soler veldig godt, og denne er om mulig enda bedre. Forfatteren klarer å knytte fortellingene om de ulike familiemedlemmene sammen, på trass  av avstander i tid og sted. Jeg føler at mitt kjennskap til Afghanistan er blitt mye bedre etter å ha lest disse bøkene. Ikke minst får jeg et bilde av et frodig landskap, hager og blomster, noe vi ser lite av  når media presenterer landet med bilder fra ufred og krig. Det er godt å lese bøker fra andre, og for meg, ukjente kulturer.

Schibsted
2013

 

1 kommentar:

  1. Enig med deg, denne er om mulig den beste av disse tre :)

    SvarSlett