Paolo Giordano: Mennskekroppen , en realistisk roman om krig

En merkelig tittel på en bok, tenkte jeg. Uvitende om hva innholdet i denne var. Men etter å ha lest boka skjønner jeg hvorfor. Menneskekroppen kan tåle mye. Ved trening og hard disiplin fungerer kroppen til en viss grad, men når det røyner på som verst er den svært sårbar og sart. Det er noe av dette Giordano har fått fram i sin roman fra Afghanistankrigen.

I romanen møter vi soldater i Tropp tre. Sersjanten René, med et alvorlig etisk dilemma hjemme, unge Ietri, sterkt knyttet til sin mor og uten kvinneerfaring, troppens lege Egitto, den ufyselige, selvopptatta Cederna, som alltid plager Ietri. Vi møter den eneste kvinnen i troppen, Zampieri, og mange flere. Det de har felles er at de er plassert i ørkenen, isolert fra omverdenen. Utrygge og med stor risiko for å miste livet blir de tvunget til å forflytte seg i fiendeland.

Forfatteren gir oss innblikk i tanker og følelser hos disse unge menneskene, noe som gir oss et realistisk bilde av den uvirkelige forholdene disse soldatene lever under. Med ulike bakgrunner og med ulik måte å takle den uvanlige situasjonen på, oppstår konflikter og misforståelser.
Romanen inneholder også groteske nærbilder av angrep på troppen i det karrige ørkenlandskapet.

"Det som så skjer, fram til det øyeblikket da Ivecoen som Salvatore Campresi kjører, blir sendt til værs av tjue kilo eksplosiver som sprenger alle som sitter i den i fillebiter, alle bortsett fra en, som er så heldig å bli kastet mange meter inn i saueflokken, varer i tre, toppen fire minutter."

 

Til tider fikk jeg assossiasjoner til Vaino Linna (Ukjent soldat), en bok som jeg las for mange, mange år siden, men som jeg aldri glemmer. Menneskekroppen  er en sterk roman om et tøft miljø i nåtidens urolige verden. Etter hvert er det kommet mange rapporter og bøker om hvilke ettervirkninger soldatene kan oppleve etter opphold under slike forhold. Disse soldatene er merket på kroppen for resten av livet. Giordano har fått dette fram på en mesterlig måte. Enda en italiensk forfatter jeg vil følge framover.

Takk til Gyldendal for lese-eksemplaret.

Gyldendal
2014
350 sider
Oversatt av Hilde Sophie Plau