Boken er en dramatisk historie om det som skjer på en prestegård i årene 1814 -1815. Det er urolige tider i Christiania. Hovedpersonen Maren er datter av apotekeren, og har tilegnet seg store kunnskaper om farmasi i oppveksten. Hun er ulykkelig gift med den danske majoren Jørgen Wiese. Da han dør i krigen, søker Maren seg til prestegården i Asker som guvernante. Presten Høegh er alene med tre døtre, da hans kone er reist bort. Døtrene vet ingenting om hvor moren er og savner henne sterkt. Det hviler dystre hemmeligheter bak den rike fasaden.
Høegh er opptatt av landbruk, og drømmer om å anlegge en stor eplehage. Kronprins Karl Johan er ventet til prestegarden for å se på hagen, noe presten er svært stolt over. Maren trives med arbeidet i prestegården, men har et noe vanskelig forhold til presten og kapellanen. Hun sliter også med tankene om at faren trenger hjelp i apoteket. Forholdene blir ikke bedre etter at en katastrofe skjer i prestegården.
Marianne Storberg skriver svært engasjerende om ei fortid preget av store omveltninger i samfunnet, men også en tid med stort klasseskille. Trass i mye hykleri og svik, sjalusi og hevn, stormannsgalskap og korrupsjon, finnes det også sosialt engasjement og etisk ansvar. Og her opplever vi også omsorg, kjærlighet og medfølelse. Kanskje rett og slett en lettlest, gripende historisk roman fra en tidsepoke som har satt spor etter seg, men som likeså godt kunne vært skrevet om samfunnet vårt i dag.
(Jeg liker den nydelige forsiden på boka)
Aschehoug
2016
378 sider i paperbackutgave, forhåndseksemplar fra forlaget
Bokmål
Enig med deg, omslaget er nydelig! Jeg leste en del romaner fra disse årene da vi feiret grunnlovsjubileet, men kanskje det er på tide å reise tilbake igjen? Takk for supert lesetips!
SvarSlettDenne er jeg nesten selvpålagt å lese, siden jeg bor bare et steinkast unna de omtalte steder i Asker. Skjønt, har vel mine tvil om tematikken fenger meg. Glad DU likte den, da :)
SvarSlett