torsdag 11. januar 2018

Colleen Hoover: Det ender med oss (Roman)

Det ender med oss - 
      Colleen Hoover
    
      Gunhild Gursli-Berg
    
      Kurt Hanssen
Fra forlaget: "Lily Bloom er i begynnelsen av 20-årene. Hun har ikke hatt det lett i oppveksten, faren var voldelig og hun fikk ikke lov til å ha venner på besøk. Lily er likevel full av vilje, pågangsmot og tro på framtiden. Etter å ha fullført college, flytter hun til Boston og åpner sin egen blomsterbutikk. Hun møter hjernekirurgen Ryle Kincaid. Han er påståelig, sta og arrogant, men også følsom, briljant og fullstendig bergtatt av Lily. Og til tross for at Ryle har en sterk aversjon mot forhold, blir de et par. Så møter Lily plutselig igjen sin første kjærlighet, Atlas Corrigan. Han var hennes sjelefrende og beskytter da hun var 15 år, men de har ikke sett hverandre siden. Og like plutselig blir alt Lily og Ryle har bygget sammen, utsatt for et ragnarok."

Lily var bare femten år da hun møtte Atlas. Han ble kastet ut fra hjemmet sitt av stefaren da han var atten år, og søker tilflukt i et tomt hus, nabohuset til Lily. Lilys far er voldelig, og de to ungdommene søker sammen, ser på TV , blant anna Ellen De Genreres show. Etter hvert blir de sjelevenner og kjærester, fram til at Lilys far oppdager dem, og han kaster Atlas ut med stor brutalitet. Hun hører ikke mer fra Atlas etter dette. Lily har skrevet dagbok, til Ellen De Generes. Her betror hun henne alle sine tanker og sorger.   
Senere har Lily flyttet til Boston, der hun vil gjennomføre en stor drøm, hun vil drive blomsterbutikk. Mens hun forbereder denne, dukker Alyssa opp, en jente hun straks blir bestevenn med. Og så dukker plutselig en flott og kjekk mann opp, nevrokirurgen Ryle. De faller pladask for hverandre, men Ryle gir klart uttrykk for at han ikke ønsker å gå inn i fast forhold eller stifte familie, og de går hver til sitt. Er halvt år senere dukker han opp, og da viser det seg at Alyssa er søsteren hans. Nå ser alt ut til å bli et lykkelig samliv med en kjæreste hun elsker og de planlegger framtida sammen med bestevenninnen og hennes mann.. 

Men, uten å gi nærmere detaljer til historien, er det nok slik at den som elsker deg høyest også kan gi deg de største sorgene. Det blir en uforglemmelig og dramatisk fortelling om kjærlighetens ultimate pris. Og alt har et alvorlig undertema, da forfatteren har brukt mye av personlige hendelser fra eget liv i denne romanen. Dette forteller hun om i etterordet i boka. 
(En liten bagatell jeg reagerer på er det at Ryle opptrår i operasjonsklær med stetoskop langt utenfor sykehusets vegger. Dette er vel heller ikke vanlig i USA?)

En svært lettlest roman med driv, slik at du leser og leser til du er ferdig med siste side. En rosa roman med et alvorlig tema, slik at du ikke kan legge den fra deg og glemme den i samme sekund. Når kjærlighet ikke bare blir romantikk og lidenskap, men også skaper smerte, må en ta de rette valga. Dette skriver Colleen Hoover svært empatisk og hjerteskjærende om i denne romanen. Anbefales for de som vil ha en romantisk kjærlighetsroman med alvorlig undertone. 

Gursli Berg Forlag
2018
384 sider
Oversatt av Kurt Hanssen
Bokmål
Leseeksemplar 

onsdag 10. januar 2018

Ola Jonsmoen: De som baker brød har gode hender (Noveller)

Denne boka har vi lese i Bokklubben(lesesirkelen) vår denne månaden.

Boka inneheld 18 delvis korte.noveller.  Her er det mange lett attkjennande kvardagssituasjonar frå vanlege folk. Ved første gjennomlesning kan dei verke enkle og lite til ettertanke, men når ein går djupare inn i dei ligg det mykje kunnskap om menneskje, barn, vaksne og eldre. Nokre veks frå kvarandre, andre går langt i å kome seg bort frå eit tøft samliv. Forfattaren ser barn, og viser korleis små hendingar kan bli med barnet langt opp i vaksen alder. Det er forteljingar frå små bygdesamfunn, og frå byen. Vi finn mykje humor her, men bak ligg mykje alvor. Eit merkeleg møte på trappa ved Oslo S, novellen Forsetteleg handlar om menneske som ikkje fell inn under den såkalla "normalen", menneske som på ulikt vis stikk seg ut, ikkje nødvendigvis negativt. Novellen Fins "Freden" er ein av dei sterkaste. Her handlar det om skuldfølelse og leiting bakover etter noko som er uoppgjort.  Og i Stillaste stasjonsbyen blir folk halde vaken om nettene av ein bråkmakar med motorsykkel. Ingen veit kven han er. For han er den stillaste og mest unnseelege guten utan vener og sjans hos jentene. 

Ei novellesamling som er lettlese, men som sitt att i tankane lenge etter at du har lese ho.

Sollia forlag 
2016
190 sider
Nynorsk
Lånt på biblioteket

søndag 7. januar 2018

Affinity Konar: Mischling (Roman)





Fra forlaget:"  I 1944 ankommer de tolvårige tvillingsøstrene Pearl og Stasha til Auschwitz sammen med tusenvis av andre jøder. De to jentene havner i «Mengeles Zoo», der Josef Mengele utsatte tvillinger for redselsfulle genetiske og kirurgiske eksperimenter. Pearl og Stasha søker tilflukt i sitt private univers av hemmelige leker, gåter og språk som skjermer dem fra leirens grusomheter. En vinterdag forsvinner Pearl. Stasha sørger over sin tvillingsøster, og etter at Den røde armé frigjør leiren, tar hun seg gjennom det krigsherjede Polen og trosser hungersnød, kaos og fiendtlige landsbyboere med to mål for øye: Å finne sin forsvunne tvilling og stille Mengele til regnskap for hans grusomheter."

Stasha og Pearl har alltid vært uadskillelige, alt fra i mors liv. De leker ofte ved å sitte rygg mot rygg og tegne figurer i sanda, og de tegner alltid det samme. Når en tvilling har smerter, skriker begge, Når de kommer til utrydningsleiren Auschwitz bestemmer de seg for å fordele byrdene, Stasha skal ta det morsomme, framtida og det onde. Pearl skal ta det triste, fortida og det gode. Men under Mengelse grusomheter klarer de ikke å opprettholde den felles identiteten de har. Allerede første natta i leiren dør et barn i "senga" de deler. Og snart for Stasha de første injeksjonene, som gjør at Pearl ser hun forandrer seg. Det er ofte den ene tvillingen som blir brukt, den andre blir referansen. Mengele opptrer djevelsk hyggelig til de små barna, skryter av dem og deler ut søtsaker. En av grunnene til at han fikk tilnavnet dødens engel.

Joseph Mengeles eksperimenter på tvillinger var et ledd i å skape det perfekte mennesket. Alle tvillinger ble plassert på egen brakke. Eksperimentene på dem besto blant anna av å forandre øyefargen på barna ved å injisere kjemikalier i øynene deres, amputere uten bedøvelse og gjennomføre grusomme operasjoner. Blant anna opererte han to tvillinger sammen, slik at de skulle bli siamesiske. Barna opplevde store smerter og fikk uhelbredelige skader. Få overlevde Mengeles forsøk.

Dette er en skremmende og grusom holocaust-fortelling, skrevet på en spesiell måte, slik at en skulle tro en leste eventyr. Konar klarer å beskriver de verste grusomhetene på en sensitiv, vakker og lyrisk måte, som om en er i en fantasiverden. Likevel er boka så rystende brutal at det er vanskelig å lese uten at tårene renner. Boka er skrevet i kapitler der hver av søstrene forteller sin historie, men Pearl blir litt i bakgrunnen, da Stasha blir den fryktesløse og sterke som klarer seg bedre i Mengeles skrekkvelde, til trass for store skader med påfølgende smerter. Jeg orker ikke å gå nærmere inn på hva som skjer, men må likevel anbefale boka, da den er godt skrevet og gir et bilde av det helvete nazileirene sto for på en annen måte enn jeg har lest tidligere. En fiction tett opp til virkeligheten, fortalt av de som ikke overlevde og kunne fortelle!.

rosemarie har også skrevet om boka.

Font forlag
2017
375 sider
Oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Leseeksemplar

fredag 5. januar 2018

Maja Lunde: Blå (Roman)


Forlaget sier om boka: "I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann. 2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last. 2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet."

Fortida, i 2017, handler om Signe, som tenker tilbake. Hun tenker over forholdet til han hun var glad i, men som hun likevel forlot. Meningene deres i forhold til miljø og vannutbygging  var så ulike at de ikke kunne enes til trass for kjærligheten til hverandre.  Nå er hun på vei for å møte han igjen. Hun seiler med båten Blå, på vei til England. Ombord i båten har hun en last, et symbol på alt hun har kjempet for.

Framtida, i 2047, handler om David, som er på flukt med datteren Lou. De har sammen med kona Anna og den lille sønnen August flyktet for å overleve etter tørkekatastrofen i Sør-Europa. Men på veien har de kommet bort fra hverandre, så David og Lou er kommet til en flyktningeleir alene. Her er det kamp om hver vanndråpe, og etter hvert løser leiren seg opp og folk drar videre. David og Lou finner en forlatt båt i en hage og de tilbringer tid der, sammen med en annen flyktning, Marguerite, i håp om at regnet vil komme og fylle de tørre kanalene, slik at båten kan bevege seg mot kysten.

Dette var en utrolig fengende og fascinerende fortelling, særlig på grunn av det skremmende miljøperspektivet. I løpet av det siste året har vi opplevd naturkatastrofer i større grad enn på lenge, og i deler av verden som ikke har vært utsatt for slike tidligere. Sterkere stormer, snøvær og regn i store mengder, hetebølger og kuldebølger om hverandre. Og fremdeles finnes det mennesker som bagatelliserer det hele og ikke ønsker større miljøtiltak. Skremmende og utrolig naivt, mener jeg.
Jeg las boka etter jul, og ble ikke ferdig før nominasjonen til bokbloggerprisen, så den er ikke med på mine lister. Men tror nok den bør være blant disse. En svært viktig bok som gir ettertanke.

Aschehoug
2017
366 sider
Bokmål
Leseeksemplar
   

tirsdag 2. januar 2018

Julens bøker, samleomtale

Jeg bestemte meg for å lese bare lettere underholdning i jula, etter noen tøffere bøker før jul. Og da ble det disse fire:
Nye veier og Urolige hjerter, begge skrevet av Mariela Årsandøy, og Deverill-slottets døtre og Slottets siste hemmelighet av Santa Montefiore,

Mariela Årsandøy er født i 1991, er frisør, blogger og trebarnsmamma. Serien om slekten fra havet består av tre bøker, og er de første hun har skrevet. Den tredje boka, Vågemot, må jeg få lest snart.  Det er mulig at det kommer flere, slik at det blir en lang-serie, noe jeg ikke er så glad i. Liker at det blir avklaringer, og en slutt, lykkelig eller ikke,  Forlaget sier om bøkene: 
 "Ravna og Nore er bestevenninner, selv om de hører til ulike sosiale lag. Nore er datter av en væreier og lovet bort til den unge eieren av et stort og viktig fiskevær. Ravna blir med som grovtaus når Nore får post som selskapsdame hos sin fremtidige svigemor, enkefru Lorentzen på selveste Rammeberg.Det hviler en dyster skygge over det mektige fiskeværet. En skygge som snart skal få fatale følger for alle den berører. Og hva skjuler loftet, som det er strengt forbudt å gå opp på?"

Spennende og forutsigbart om mennesker på kysten, mennesker fra ulike sosiale lag. Som lettleste kosebøker i jula var dette rett i blinken. 

De andre bøkene er de to siste i trilogien om Deverill-slottet og menneskene i en småby i Irland. Jeg las den første tidligere i år, men ville gjerne få med disse også. Dette er også lettlest med mye spenning og mange skjebner. Her møter vi også mennesker fra ulike samfunnslag. Irenes utvandring til USA etter mange kriger og hungersnød er en del av bildet.

Forlaget om bok nr to:
Det er 1925 og krigen er over for lenge siden. Mye har gått tapt, og det kjære hjemmet til familien gjennom århundrer, Deverill-slottet, har brent ned til grunnen. Unge Celia er fast bestemt på å gjenreise godset og holde det i familien.
Men mørke skygger samles igjen når den store Depresjonen truer. Og slottet som binder familien sammen, skjuler en forbannelse som kun kjærligheten kan oppheve.


og om bok nr tre:
Året er 1910. Tre svært ulike jenter deler en idyllisk oppvekst på slottet Deverill. Men livene deres og godset de elsker står i fare når de irske uavhengighetskampene bryter ut.
Krigen og kjærligheten tvinger kvinnene fra hverandre og fører dem til forskjellige kanter av verden. Men likevel er det én ting som alltid vil forene dem: den dype lengselen etter Deverillslottet og alle dets hemmeligheter …

Fire lettleste, spennende kosebøker. Dameromaner, kiosklitteratur? Kall det det du vil, underholdning er det iallefall, og slike vil jeg ha når jeg skal koble helt av.


fredag 29. desember 2017

Oppsummering desember 2017

Da er den siste måneden i 2017 over.  Jeg overlevde faktisk jula uten blogg og internett, da et kraftig lynnedslag ødela modemet vårt. Det ble en skikkelig koselig familiejul med bøker og julefilmer på TV. Nå er det tid for å tenke over hva jeg har lest dette året, og finne fram til gode kandidater til bokbloggerprisen.  Spennende å se hva dere foreslår!

Desemberlesinga her:
Norske:
Toril Brekke: Alle elsket moren din 2017 (Roman)
Kristin Brandsegg Johansen: Jeg har levd i dette landet...  2017 (Sakprosa/biografi)
Roy Jacobsen: Rigels øyne 2017 (Roman)
Eirin Holberg/Knut Dørum: Frå høvdingedøme til statsmakt i Noreg 2017 (Historie)
Herbjørg Kråkevik: Julerosen 2017 (Julehefte)
Marta Breen: Jeg trodde klitoris var en selskapsdans 2017 (Sitatbok)
Heidi Sævareid: Bruddlinjer 2017 (Ungdomroman)
Kristin Friis: Familiesykdommen 2017 (Roman)
Mariela Årsandøy: Nye veier 2017 (Roman)
Mariela Årsandøy: Urolige hjerter 2017 (Roman)

Utenlandske:
Maxim Gorki: Barndom  (Russisk)
Alice Munro: Prospektkort 2015  (Amerikanske Noveller)
Anja Jonuleit: Glemt av høsten 2017 (Tysk Roman)
Santa Montefiore: Deverillslottets døtre 2017 (Britisk romantrilogi, bok 2.)
Santa Montefiore: Slottets siste hemmelighet 2017 (Britisk romantrilogi, bok 3)


Godt nytt år til alle bokbloggere!

onsdag 20. desember 2017

Alice Munro: Prospektkort (Noveller) Bokhyllelesing 2017


"Da Alice Munro ble tildelt Nobelprisen i 2013, hadde hun gjennom flere tiår skrevet noveller om kvinners og menns hverdagsliv, på landsbygda, i småbyen og i forstedene. Novellene i denne samlingen er hentet fra de tre første utgivelsene hennes. Menneskene vi møter her skildres med hennes karakteristiske varme og brodd, i alle livets faser. Novellene kretser gjerne om store temaer som kjærlighet, vennskap og død, samtidig som de dveler ved de små detaljene, som gir leseren opplevelsen av at det er selve livet som folder seg ut på boksidene.
Utvalget er hentet fra Dance of the Happy Shades (1968), Lives of Girls and Women (1971) og Something I’ve been Meaning to Tell You (1974)."
Alice Munro skriver om vanlige mennesker i småbymiljøer, spesielt fra byen Jubilee. Her er det typiske sosiale hierarkier, slik vi kjenner det fra etterkrigsåra i USA og Canada. Sterke konvensjoner og fordommer råder, men vi opplever at kvinnene i disse miljøene kan være både sterke og skarpe. Her møter vi mødre og døtre, kvinner og menn, og hverdagslivet deres avslører at de har drømmer og ønsker om å leve et verdig liv, noe som ikke alltid er like lett.
Personene hennes er ofte sære og spesielle, ikke alltid A4. De er ofte hjelpesløse og sliter med å holde fasaden. Munro er en mester til å vise oss disse egenskapene, slik at vi blir nysgjerrige på dem, og føler empati med dem. Ofte er de så godt karakterisert at komikken trår fram. Derfor ligger det mye humor bak tøffe skjebner. 
 Etter å ha lest novellene hennes sitter jeg ofte igjen med et spørsmål om hva som skjedde. Det ligger mye bak både hendelser og replikker, noe som gjør de svært lesverdige. Jeg har lest boka med glede, men fikk litt dårlig tid på meg, da jeg måtte gjøre meg ferdig før jul. Noen av novellene kunne godt vært lest to ganger. Kommer nok til å lese mer av Alice Munro når anledningen kommer.

Gyldendal
2017
304 sider
Bokmål
Oversetter: Vibeke Saugestad og Ragnhild Eikli
Leseeksemplar

tirsdag 19. desember 2017

Kristin Friis: Familiesykdommen (Roman)


"Jeg er tretten og et halvt år, jeg veier seks og tyve kilo. Det er ni kilo mindre enn i høst. Det er bare et tall. Det finnes mange tall som er større enn ni. De aller fleste tall er større enn ni. Ni er et ganske lite tall og passer til en liten kropp. Det er påske, jeg har gått lange skiturer alene innover i fjellet uten å spise annet enn snø. Det er en måte å eksistere på når andre måter ikke fungerer."

Fortelleren har vært på påskeferie med familien, men de avbryter fordi hun skal innlegges på sykehus. Her er hun alene som barn blant mange voksne. Jenta tenker på Henrik Wergeland, som ble syk og døde ung. Han ville ikke dø, det vil ikke hun heller. Men ingen forstår henne, ingen kan hjelpe henne. Familien nevner hun som "de foresatte", det ligger ingen nærhet her. Hun er ensom med sine problemer, hun klarer ikke å spise mer.  Ingen voksne er der for henne. Hun skal helst skjules for naboer og slektninger.  Og på sykehuset blir hun tvunget til å kle av seg, med mange sykepleiere og studenter som tilskuere. Hun føler det som et overgrep, men hva kan en trettenåring si? Hva er frihet, hva er tvang, når skal en få den tynne lille jenta til å få i seg næring. Jeg savner empatien og forståelsen blant de voksne. Avmakten jenta føler er sterk, men hun har også makt, da hun bestemmer over egen kropp. Et vanskelig dilemma.


Mange år senere er jenta tilbake til Rikshospitalet for å lete etter bygningen der hun bodde. Hun vil se treet hun så på gjennom vinduet og den lille parken hun ikke fikk gå ut i. Gjennom denne delen av boka får vi innblikk i behandlingshistorien, som nok har endret seg i løpet av årene. Hun reflekterer over Amalie Skrams roman Professor Hieronymus, der Else ble utsatt for tvangsbehandling og aldri fikk komme til orde med sine egne tanker. Hun spør seg, hva som er legekunst og psykiatri uten språket. Og hun lurer på hvorfor all behandling må skje innendørs. De fleste skal jo leve et liv utenfor sykehuset. 

En innstendig og sterk tilstandsrapport fra en ung intelligent pasient som ikke har klart å leve opp til det som forventes av henne. Ei jente med egen vilje, men også ei jente som gruer for endringene som skjer etter barneskolen. Forfatteren skriver med egen erfaring om dette vanskelige temaet. Det gjør boka enda mer vond å lese. Med egne erfaringer i familien, blir dette en av de bøkene jeg spå absolutt ikke klarer å legge fra meg uten å ha den i hodet og hjertet i lang tid framover.

tine har også lest og blogget om boka.

Oktober forlag
2017
290 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket


søndag 17. desember 2017

En smakebit på søndag, Musevisa


Astrid Terese stiller i dag opp med siste smakebiten dette året. Jeg vil ønske alle bloggere som er innom i dag en riktig god jul og et godt, fredelig nytt år!


Vår alles kjære forfatter og visesanger Alf Prøysen har skrevet uttallige sanger og historier om jula. Dette er for barn, men voksne elsker også fortellingene hans. Musevisa kjenner alle barn, også i dag. Jeg synger den sammen med mine barnebarn hvert år mens vi lager julepynt eller baker pepperkakefigurer. Min utgave av boka er rikt illustrert av Kjell E.Midthun.

Smakebiten er refrenget: "Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen. Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla`"

lørdag 16. desember 2017

Julefilm og lefsebakst


Denne uka har jeg bare kost meg. Julegavene er pakket og sendt, julebrevet er skrevet , mangfoldiggjort og nesten ferdig distribuert. (Må innrømme at det er blitt slike julebrev de siste åra. Får sagt så mye mer til så mange flere....) Kakene er i boks. Engler og nisser har begynt å melde sin ankomst.
Nå har jeg besøk av en søster og en voksen sønn med medbrakte instrument, så i dag har vi bakt potetlefser til musikk på fele og munnharpe. (Minner meg om oppveksttid, da far alltid spilte når vi forberedte jula.) Og innimellom ser vi på sport, håndball og ski, og ser på julefilmer. Det hører med i adventstida. Til dels banale filmer der en rik, forlovet jente av ulike grunner havner på landet og møter en landsens mann som smelter hjertet hennes og forandrer henne for livstid, eller en ung enke med sønn eller datter finner drømmemannen mellom juletrær og nisser. Helst ved hjelp av barnet. Men koselig er det likevel. Julefilm som må sees om og om igjen er The Holiday.

Ute er det hvitt, sola titter så vidt innom midt på dagen, og skaper flotte naturbilder morgen og ettermiddag.
Leser litt, men det har det faktisk blitt mindre av de siste dagene. Og det er også greit. Da skal jeg nyte den siste uka med de siste forberedelsene til en rolig julehelg, der vi venter besøk av en av våre døtre og to sønner. Desember er ikke så verst!