fredag 26. mai 2017

Linda Bostrõm Knausgård: Velkommen til Amerika (Roman)

Velkommen til Amerika av Linda Boström Knausgård (Innbundet)

Boka starter med disse linjene:
 "Nå er det lenge siden jeg sluttet å snakke. Alle har vent seg til det. Moren min, broren min, Faren min er død så jeg vet ikke han ville sagt. Kanskje at det skyldes arv. Arven slår hardt i min slekt. Ubønnhørlig. I rett nedadstigende linje".
Det er elleveårige Ellen som sier dette. Bokas forteller. Moren arbeider i teateret, kveldsarbeid. Tidligere var hun med moren i teateret. Det siste stykket hun så var Velkommen til Amerika. Faren døde etter et lenger sykeleie. Han var alvorlig psykisk syk. Han skapte angst og uro i familien. Hun ønsket at han skulle dø. Ba til Gud om det. Hun tar på seg skylden for at han døde.
Pappa er død. Sa jeg det? Det er min feil. Jeg ba høyt til Gud om at han skulle dø og så gjorde han det. En morgen lå han stiv i sengen sin. En slik makt hadde altså det jeg sa."
 Hun sang i skolekoret. Moren sier vi er en lys familie. Selv om pappa bare lå i sengen og stirret i veggen. Hvor er lyset?, spurte jeg. Hun har ikke noe forhold til broren. Han låser seg inne på rommet, isolerer seg. Hun lengter etter moren, hendene hennes, omsorgen. Hun ber om at moren skal være lykkelig.
Dette er virkelig en sterk roman om den vesle jenta som må finne løsninger på alt det vonde som omgir henne. Tausheten blir hennes måte. Boka er skrevet poetisk, med en varhet som fikk meg til å lese med tårer i øynene. Hele teksten der Ellen har ordet, er svært følsom og dynamisk. Den lille jentas forklaringer og overbevisning om at dette skal løse seg, er levende og gripende. Jeg syns Linda Bostrõm Knausgård skriver fantastisk bra. Alt jeg har lest av henne er så overbevisende ekte. Ut fra sine egne psykiske vansker vet hun hva hun skriver om, og det klarer hun å formidle.

Andre som har lest boka er rosemarie 

Forlaget oktober
2017
93 sider
Oversatt av Monica Aasprong
Lest som eBokBib

torsdag 25. mai 2017

Karl Ove Knausgård: Så mye lengsel på så liten flate ( Sakprosa)

Image for Så mye lengsel på så liten flate from Norli
Denne boka har jeg brukt tid på. Ikke mulig å fly avgårde når Knausgård på sin fantastiske måte går inn i Munchs bilder og sitt forhold til bildene. Hans rike detaljerte beskrivelser av det han opplever, ikke bare ut fra sitt eget ståsted, men etter samtaler med kunstnere og kunstkjennere, er en fryd å lese. I møtet med nye bilder klarer han å formulere følelsene på en nytenkende måte. Han går inn i kunsten med hele seg. Dette gjør det vi leser svært intimt.

Bakgrunnen for at denne boka er kommet er da Munch-museet ønsket at han skulle kuratere en utstilling der. Den er nå åpnet, og står i perioden 6.mai - 8.oktober 2017, med navnet Mot skogen.
Knausgård valgte å vise bilder som var ukjente for de fleste, slik at en kan se Munch som for første gang. De kjente bildene har vi sett så mange ganger at vi nærmest har sluttet å se dem, mente Knausgård.
Når jeg så de kjente bildene, så jeg «Munch»,  når jeg så de ukjente, så jeg malerier, skriver han. Og videre: Gikk det an å se Munch uten å se "Munch", eller med andre ord, gikk det an å se ham slik han ble sett for første gang? Gikk det fortsatt an å se bilder av Munch uten å vite hva man skulle tro?

Men etter at han begynte å velge ut de ukjente bildene, fikk han prestasjonsangst. Hva om bildene ikke var gode nok? For i arkivene er det mange uferdige bilder, og mange bilder som kanskje ikke er av så god kvalitet. Munch kastet aldri noe av det han laget. Et av de bildene som Knausgård bruker tid på å utrede, er Maler ved husveggen, et svært enkelt, hverdagslig maleri av en mann i en stige. Bildet er malt fort og skjødesløst, og er neppe av de store Munch-maleriene. Det er malt da Munch var 78 år. Bildet er et av mange av mennesker i naturen, som arbeider, harmonisk uten å tillegges noe av Munchs indre, som vi så ofte gjør. Likevel bruker Knausgård tid på å beskrive og vurdere bildet. Nettopp slike tankerekker og betraktninger som han bruker her, gjør boka spennende og utfordrende å lese.

Knausgård viser oss hvordan bildene virker på han, og på oss andre som ser dem. Han viser hvordan følelsene som kjennetegner Munchs bilder påvirker oss. Munchs bilder er en slags emosjonelle myter som vi selv kan bruke for å erfare vårt eget sjelsliv, mener han.
Knausgård grubler over kunstens forutsetninger i forhold til den tida de blir skapt og nåtid . Det grunnleggende i Munchs kunst er ikke "redusering av elementer i bildeflaten, forenkling av former eller en vill bruk av farger, men det å formidle hva det vil si å være menneske i verden.Ved å gå inn i sitt eget indre gikk han inn i alles indre, de følelsene han uttrykte, var alles følelser."

Knausgård er en mester til å beskrive noen av bildene han ser. Særlig gjelder det de kjente verkene Melankoli, Skrik, Sommernattsdrøm og ikke minst det vakre portrettet av søsteren Inger. Han kontakter andre kunstkjennere, blant anna Stian Grøgaard, som har skrevet boka: "Edvard Munch. Et utsatt liv". Samtalene mellom de to, og også mellom forfatteren og maleren Vanessa Baird, er interessante tilskudd til forståelsen av Munchs kunst. Et spennende møte med Joachim Trier, der de to vander i Åsgårdstrand på leting etter Munchs barndomssted, og opplever å finne kulissene for malerier Melankoli, er også med og gir boka farge.

Jeg syns Knausgård klarer å vise oss et bilde av Munch på en svært interessant måte. Her opplever vi hvordan Munch sliter med at alt han har lært om å male står i veien for ham, "Nesten alt han hadde lært om å male, stor i veien for ham her; alt han kunne om å skape volum og bygge rom med lys, det som forbandt det med et bestemt øyeblikk, og dermed gjorde bildet nærvær både samtidig og troverig, måtte han se bort fra." Istedet maler Munch sin egen lengsel, lyst og redsel stilt overfor livet som omgir han. Han klarer å vise hvordan Munch maler innelukkede mennesker, mennesker som stenger verden ute. Og at dette var så krevende at kunstneren ikke kunne ha tanke for omverdenen. Han mener at Munch ikke kunne malt Skrik, Aske eller Morgen, hvis han hadde brydd seg om hva andre mener. Han måtte satse og velge det uvisse, noe som kunne føre til latterliggjøring og ydmykelse.  Skam og tvil hører med til kunstneryrket, sier Knausgård, men ikke til kunstverket. Kunsten lever av å overskride grenser, og dette må kunstneren risikere.

Knausgård har skrevet en fantastisk og annerledes bok om Munch. Kort og godt en stor bok om en stor kunstner skrevet av en stor forfatter! 

Forlaget oktober
2017
234 sider
Inkludert 14 bilder fra Munchmuseets arkiv

onsdag 24. mai 2017

Hilde Lindset: Jeg burde ha sperret deg inne. (Noveller)



Dette er debutboka til Hilde Lindset. For den fikk hun Saabye-Christensen-stipendet. 

En novellesamling med ni merkelige historier. Åpningsnovellen, "Akt", er en av dem. En eldre enkemann besøker sin datter, som er opptatt med oppussing, for å komme med en nyhet. Da faren avslører at han har begynt på malekurs, og har falt for aktmodelle, blir ikke dette så godt mottatt.
I den andre novellen "Med og uten Helene" er et middelaldrende par på ferie, og sitter på restaurant. Servitøren oppfører seg merkelig, og blir plutselig borte. Og da mannen prøver å finne henne, oppfører også han seg merkelig. 
Den tredje novellen ,"Omvei, handler om den unge musikklæreren, med en noe suspekt fortid, som tilbyr seg å kjøre hjem en av elevene, trettenårige Marte etter skoletid. Hun er forelsket i han. Læreren faller for fristelsen til å ta henne med på et badested. 
Novellen "Sønnen" forteller om en ektemann og far som med vilje ikke har sett sønnen på lang tid. Han har sterk uvilje mot han etter at han en gang ble beskyldt for overgrep. Kona presser han til å oppsøke sønnen, som han finner sengeliggende og alvorlig syk. Det blir ingen lykkelig gjenforening. 

Novellen "Gjesten" er en ubehagelig sak, der et ektepar oppdager en huggorm inne i huset, og letingen etter denne og natten etterpå blir svært skremmende.
Den siste novellen jeg tar med, "En helt alminnelig dverg", møter et par en dverg på en togtur. Han oppfører seg svært spesielt, og etter hvert oppdager hun at mannen underkaster seg dvergen på en merkelig måte. Og plutselig er de begge borte. 

Alle novellene har det felles at de skaper ubalanse i relasjoner mellom mennesker. Der det før var "greit nok", og alle fungerer så noenlunde i hverdagen, skjer brå endringer, og en får nytt syn på seg sjøl eller de andre. Skal en stole på at vi vet alt om våre nærmeste? Det handler om svik, utroskap og manglende innsikt.

Jeg både likte og ikke likte det jeg las.Jeg ser at forfatteren har en egen evne til å skape pirrende spenning gjennom måten hun bruker språket på, og det er bra. Det jeg ikke likte er at jeg ble sittende igjen med så mange uavklarte spørsmål. Men det er nok dette forfatteren ønsker, så jeg må vel bare gi honnør til en god debut.

Cappelen Damm
2012
143 sider
Bokmål
Lest som eBokBib

tirsdag 23. mai 2017

Kristofer Uppdal: Isbergskalden (Dikt). Bokhyllelesing mai.


Eg har lagt inn dikt av Kristofer Uppdal på bloggen min før, og vel å presentera fleire no, i høve bokhyllelesing-2017 i mai.

Uppdal er poet og romanforfattar, født i 1887 i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han kom tidleg ut i kroppsarbeid, da skolegang var det mindre av. Frå 1910 vart han forfattar på heiltid.  Uppdal hadde ein ulukkeleg oppvekst. Lite med skolegang vart det, men han arbeidde som rallar, medan han skreiv dikt. Så flytte han til hovudstaden, der han ikkje fann seg til rette i kunstnarkretsane han omgjekkes. Det vart nokre vanskelege år, og han havna på Gaustad asyl. Men han kom seg att, og flytte seinare til Oppdal, der han vart til han døyde i 1961.

Updal vart kalla rallardiktaren, og det største verket hans er nok tibandsverket Dansen gjenom skuggeheimen. Her skriv han om framvoksteren av arbeidarklassa, og det handlar først og framst om rallarane si historie. Han vart også kalla isbergskalden, både på grunn av diktet Isberget, men også på grunn av korleis han framsto. Det er som lyrikar Uppdal er mest kjend. Han diktar om menneskesinnet, om det å vere til. Vi møter menneske i naturen, og individet må lytte til naturlovene. Han er kalla den første lyriske  modernist, og fleire av dikta hans har eit ekspresjonistisk trekk. Uppdal skreiv på nynorsk, men  etter kvart blanda han inn mykje av dialekta si.

Her er eksempel på dikt vi finn i denne samlinga:
Eg kjende stein og hamrar voks
or det lause, blaute
i mi sjel
og breidde seg ut i ryggen,
som fjell-tindar.

Den heite tåke-eimen
har fylt mi sjel.
Sola har,
som ein stor rund blodsjø,
farga eimane.

Det har vore eit drivhus
i mi sjel.
Store bregneskogar, 
som fjell mot blodraud himmel.
Som fast syngjande koral-øyar
steig skogane upp av det varme skoddehav i mi sjel

Kjærasten min
Du har drikk
i kiss´bærlippun´små.
Og stjerneaugo er ei bok
eg tyde må.
Og lik ein storskoh
frisk av vill-dåm, er ditt hår.
og inn i andletsdraga
ser eg vårens gull.

Arbesmann
Når dagjen e slut og de e kveill
han trøytt inn i stugu starve,
og haue de tongt mot brøste feill
me maten han i sæg karve,
de snautt så vidt han sæg vakjinn heill
me klean han tå sæg larve.

Han veillte sæg tongt i sengjen si,
han møyes ikkj me å såvå,
han kvile just ikkj i drømmåm bli,
me muru (mareritt) han tongt fe kåvå,
og vakne igjen te slit og stri,
fer maten so må han gråvå.

Aschehoug
1978


mandag 22. mai 2017

Kirsti Blom: Av jord (Roman)

Av jord av Kirsti Blom (Innbundet)
Dette er en vár, melankolsk og vakker liten roman. Den handler om kunstneren Jean Paulsen, som ble tidlig beundret og berømt for de fargerike bildene sine. Han bor alene på en liten fjellgård, barndomshjemmet. Bare søsteren besøker han, en sjelden gang. Denne gangen hun kommer, finner hun han død, men han etterlate seg en liten notatbok. Her skriver han om hvordan han har hatt det i barndommen, om forholdet til andre mennesker og særlig om kunsten sin. 
"Jeg ønsker bare å se klart nok til å male tydelig, male verden i skogen. Jeg vil skape noe vakkert, poesi, ordet ligner dagdrøm, men jeg finner ikke annet, hele livet har dreid seg om det, og nå er jeg en eldre mann, ikke gammel, men kroppens begjær flammer sjeldnere og sjeldnere opp, takk og lov."
Søsteren føler at hun kommer nærmere han gjennom disse nedtegnelsene enn da han levde.
Broren, som egentlig het Jan, men brukte kunstnernavnet Jean, maler hele tiden. Men han har trukket seg tilbake fra all offentlighet etter en for han mislykket utstilling, han solgte bare et par bilder, og kritikerne var ikke nådige. Han sliter mellom tanker om egen storhet og tvil om egne evner. 
" Øyeblikkelig tok jeg avskjed og avluttet all utatillngspraksis for å male mer av slikt som ingen kan eller vil se, først senere blir det gripbart når jeg selv ikke står i veien lenger".

Hele romanen er fylt av farger og lys, men har samtidig en mørk undertone av ensomhet og tvil. Jeg syns Kirsti Blom skriver nydelig og poetisk, en varm roman. Jeg slipper nok ikke denne på en stund.

Kirsti Blom er født i 1953. Hun har utgitt sju romaner, samt en diktsamling og bøker for barn. Bloms bøker er oversatt til engelsk, arabisk, serbisk, makedonsk og spansk. Kirsti Blom har vært nestleder i Norsk PEN, der hun også har sittet i styret i ti år. Kirsti Blom har ledet Forfatterforeningens internasjonale arbeid i seks år. I 2013 utga Blom romanen Jeg så alt. For denne ble hun langlistet til P2-lytternes romanpris. 


Forlaget oktober
2017
160 sider
Bokmål
Leseeksemplar

søndag 21. mai 2017

Stein Stugu: Du har sparken! (Faktabok - systemanalyse)

Du har sparken! - 
      Stein Stugu
I denne boka tar Stein Stugu for seg amerikaniseringen av norsk arbeidsliv, gjennom innføringen av HR. (Human Resources ). Denne ideologien er på full fart på vei inn i arbeidslivet, og  fagbevegelsen står foran en stor utfordring. I Norge har vi en sterk fagbevegelse, og en Arbeidsmiljølov som styrer lønns- og arbeidsvilkår.  John Thomas Suhr, avdelingleder i Oslo/Akershus Handel og kontor har uttalt følgende:

 «Ukritisk bruk av HR bidrar til å sette arbeidsfolk opp mot hverandre. Stugus bok er nødvendig lesning for dem som ønsker en sterk fagbevegelse i Norge. Dessuten bør den på pensum for alle som studerer HR.»

Stugu mener at norsk arbeidsliv står ved et veiskille, der HR er en av retningene. Denne retningen bør en avstå å følge hvis en ønsker å opprettholde en velfungerende fagbevegelse.
Med erfaringer fra 40 års abeid i industri og fagbevegelse, mener han at det kreves engasjement og makt nedenfra gjennom diskusjon hvis en ønsker å unngå den utviklingen som skjer i USA. Stugu påpeker at ikke all HR er dårlig, men det er viktig at lederne på toppen ser de ansatte i organisasjonen. Nyliberalismens menneskesyn er preget av egoisme. Økt eiermakt, elitisme og forakt for folk flest er blitt et ideal innenfor HR. (En av de fremste ideologiske fanebærere av dette menneskesynet er Ayn Rand, som er blitt guru for mange politikere nå for tida, også norske Frp-ere. (bloggerens kommentar))
Men i Norge er de aller fleste foreløbig opptatt av fellesskap og rettferdighet, og dette er noe norsk arbeidsliv fortsatt må kjempe for. Forfatteren mener at det er viktig med skolering i HR-ledelse, slik at alle i en bedrift blir klar over hvilke planer bedriften har for å gjennomføre denne nye ideologien. Det må fremdeles være riktig at vi har kollektive avtaler og lønnsforhandlinger, ikke et ledelsessystem som behandler de ansatte kun som enkeltpersoner.
Stugu mener videre at outsourcing av viktige oppgaver undergraver de kollektive ordningene på en arbeidsplass, og balansen i den norske arbeidslivsmodellen undergraves.
Dette er en interessant bok om nye retninger innenfor arbeidslivet i framtida, og en viktig bok for de som ikke ønsker amerikanisering av norsk arbeidsliv. 
Boka er godt oppbygd, med en samling av viktige ord og begreper og et sammendrag i begynnelsen, og godt definerte kapitler deretter.

Manifest
2017
245 sider
Leseeksemplar

lørdag 20. mai 2017

Frode Eie Larsen: På overflaten flyter vannliljene (Krim)



Dette er visstnok sjette boka med politietterforsker Eddi Stubb. Jeg har bare lest to av dem. Nå har Eddi fått en ny sak på bordet. Treneren til Larvik Håndballag har forsvunnet, ingen vet hvor han er. Men da de slipper ut hunden hans viser den vei opp mot et vann i skogen. Der blir han funnet, død.

Nesten samtidig blir en kvinne, som har vært borte lenge, funnet død. Hun er også druknet. Eddi Stubb og teamet hans, der Kari Danielsen  er en av de som jobber tettest sammen med han, har to vanskelige saker å etterforske. Kan begge sakene ha noe med hverandre å gjøre? Eddi strever med dårlig form, han er ikke frisk. Da enda en person, en ung og lovende håndballspiller, forsvinner og blir funnet drept, får Eddi og Kari det travelt. Samtidig som vi følger etterforskningen, opplever vi morderens opplevelser. Han er tydelig i psykisk ubalanse. Han går lange turer i skogen, og samtaler med trærne. Der får han bekreftelse på at å ta livet av disse personene er det eneste riktige. Og han har enda en person som må drepes. Hans historie handler om svik, løgn og savn.

Dette er en stille, alvorlig, litt melankolsk krim. En krim uten blod, gørr og grusomme scener. Karakterene vi møter er så overbevisende, at vi lever oss inn i de. Både de "gode" og de "onde". Journalisten Oscar Myhre, som sitter igjen med en liten datter etter at kona døde, må planlegge framtida, og må ta alvorlige valg. Kari Danielsen må gjøre det samme, da hun sitter med et viktig brev hun må svare på. Og hennes valg vil påvirke Eddi Stubb.
En svært velskrevet bok, jeg liker språket og den fine måten personene blir beskrevet på. Under de vakre vannliljene er dypet, og det er på en måte slik vi opplever karakterene i boka også. Under overflaten ligger det mye som påvirker utviklingen og bestemmer hvordan vi skal bli som menneske. Anbefales.  
Liv Forlag 
2017
338 sider
Lest som eBokBib

torsdag 18. mai 2017

Sofia Nordin: Som om jeg var fantastisk (Ungdomsroman)


Dette er tredje boka om noen ungdommenr som overlevde en feber som tok livet av de fleste menneskene. I denne boka er det Ella, som er jeg-personen, og Nora det handler om. De er på søk etter flere overlevende medmennesker. Nora, som er lesbisk, har sterke følelser for Ella, noe Ella utnytter. Jentene er bare 13 - 14 år, og har ungdommenes nysgjerrighet og pågangsmot. De går tom for mat og vann, men finner utveier. Samtidig går tankene til familiene og vennen de har mistet. Behovet for nærhet kommer når de skal sove om kveldene. 
"Det er ikke på liksom at jeg er takknemlig for at Nora er her. Det er ikke på liksom at jeg vil ligge nær henne og kjenne at jeg ikke er alene. At jeg aldri har tenkt å være alene mer."

Vi kjenner ikke detaljer om hva som shar skjedd, og det legges ikke vekt på dette. Det er jentenes hverdag på vei mot et annet sted, en drøm om å finne noe, de handler om. Da de etter en tid møter på andre ungdommer, må de finne ut hva de vil; danne et kollektiv eller fortsette søken etter flere. Ambivalente tanker raser i hodet på Ella:
"Tankene surrer rundt seg selv inne i hodet til det er fult av knuter på dem: Jeg vil ikke bli forlatt. Jeg vil slutte å dra fra folk. Jeg vil ikke skuffe noen. Jeg vil videre. Jeg vil komme hjem. Og det eneste som er igjen til slutt, er dette: Hvis man ikke har noen, er det ingen som kan dra fra en."

Boka er enkel og lett å lese. Her er det egentlig ikke mye oppløftende, en heller fortvilet situasjon for ungdommene. Men det er likevel mye optimisme her, Kan tenke meg at dette er en passe spennende ungdomsroman for de som vil lese dystopi.

Mangschou
2016
208 sider
Oversatt av Lene Stockseth
Leseekesemplar

onsdag 17. mai 2017

tirsdag 16. mai 2017

The Handmaid’s Tale. TV-serie etter boka av Margaret Atwood



Begynte å se på denne serien i går kveld, og hadde store problemer med å avslutte for å komme meg til sengs før det ble altfor seint på natt. Har lest om Atwoods dystopiske bok fra 1985, men ikke lest den. Da jeg hørte at den var filmatisert og laget som TV-serie måtte jeg bare abbonere på HBO-Nordic for å få med meg denne.
Dette er både skremmende og uhyggelig. Etter en borgerkrig i USA hersker et totalitært og kristen- fundamentalistisk styre. Samfunnet styres etter bibelen. Kvinnene er brutalt underkastet, har ikke egne jobber, eiendom eller penger. Det er stor infertilitet etter miljøødeleggelsene under krigen, og de få som kan få barn må stå til disposisjon for menn med infertile hustruer. Disse blie kalt Handmaid´s Fornedrende og brutale ritualer må følges når de blir "voldtatt".

Jeg skal se flere episoder etter hvert - både gleder og gruer meg!