lørdag 10. desember 2016

Nikolaj Frobenius: Alle mine demoner

Her finner vi et knippe noveller som ved første øyekast virker hverdagslige, men når en leser dem lurer en virkelig på hva som skjer. Menneskene er tilsynelatende normale, men med skjulte følelser og egenskaper. Menneskets skyggesider og skavanker kommer for dagen, noe som er både ubehagelig og nifst. 

Her er skiløperen som innrømmer drap, men lever godt videre. Her er naboene som krangler slik at det går på nervene løs. Her møter vi sønnen som sitter ved farens dødsleie, i Brasil. Her møter vi rusmisbrukere med grusomme hallusinasjoner. En sterk novelle om en alenefar fra Syria som sliter med å integreres i det nye hjemlandet. Novellen om det nye dødelige viruset som får sovesyken til å bli verdensnomfattende - eller? Forfatteren gir oss mange skremmende tanker og fantasier gjennom disse. Ikke lett å legge fra seg, trass i ubehaget.

Frobenius skriver så enkelt og stilsikkert, og personene er, om de er "snille" eller "slemme", så ekte og virkelige at en tror på dem. Brutalt og følsomt. En novellesamling jeg anbefaler på det varmeste. 
beatheastridtereseanita og tine har også blogget om denne boka. 

Gyldendal
2016
198 sider
Bokmål

Lånt på biblioteket

fredag 9. desember 2016

Torkil Damhaug: Sikre tegn på din død


Jeg har med glede lest "Se meg, Medusa" og "Døden ved vann", så det er nesten pussig at denne har fått stå i fred i bokhylla til nå. Torkil Damhaug har alltid full kontroll. Her er ikke mye utenomsnakk, her er det rett på sak. Og dramatisk.

Det er fortsatt rettsmedisineren Jennifer og sønnen Sigurd Woods, som blir hovedpersonene.  En person blir drept på sykehuset, og Jennifer, som ikke vet at dette blir en sak der hun også er involvert, blir tilkalla. Portøren Arash, en iransk flyktning og flere krigsskadde flyktninger fra Bosnia er innblandet. Handlingen veksler mellom Romerike, A-hus og Malmø. Mange brutale handlinger og en mørk undertone gjør boka svært ubehagelig, men likevel klarte jeg ikke å legge den fra meg. Personene i romanen må ta valg, vanskelige valg. Her ligger det mye psykologi, for følgene av feil valg er ikke enkle å håndtere. Leseren blir tatt med inn i personenes innerste tanker og følelser, noe som krever full konsentrasjon av leseren. En psykologisk thriller, noe utenon det vanlige, og derfor interessant. Slutten er slik at jeg ønsker å vite mer hvordan det går med flere av personene. For her er jeg like vis når det gjelder hva som skjedde til slutt. Mange løse tråder henger og vaier. 

Jeg har faktisk ikke lest den boka Damhaug fikk Rivertonprisen for, "Ildmannen", men nå skal jeg låne den som julelesning.

Cappelen Damm
2013
408 sider
Bokmål


torsdag 8. desember 2016

Asbjørn Jaklin: Brent jord



Dette er en bok om heltene, ofrene og de skyldige. Det handler om året 1944-1945, om tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Målet var å brenne alle bygninger, ødelegge all infrastuktur, slakte ned all buskap og flytte mennskene. 50 000 ble evakuert, 20 000 nektet ordre og stakk til fjells eller rømte på andre måter. Dette førte til at mange døde, små barn, eldre, voksne kvinner og menn.
Fra baksida på boka: 
Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Hva var bakgrunnen for at russerne trakk seg frivillig ut av Øst-Finnmark? Og hvordan kunne den ansvarlige tyske offiseren, generaloberst Lothar Rendulic, gå fri under rettsoppgjøret i Nürnberg? 

Det er dette Asbjørn Jaklin gir svar på. Vi trenger bøker som forteller historien om hvordan befolkningen i Finnmark og Nord-Troms opplevde evakueringen og nedbrenningen av hjemmene sine. Jaklin trekker fram menneskene i denne situasjonen. Mange gjorde heroisk innsats for å hjelpe sine medmennsker. Kampen for å skaffe seg mat og tak over hodet, om alle bekymringene i hverdagen. Jeg har sett en del TV-intervju med mennesker som opplevde familieoppløsning, drap, bombing og elendighet i Finnmark. Barn som ble sendt sørover for å overleve. Jeg har hver gang tenkt at dette har jeg ikke hørt noe om. Hvor var alle disse historiene i etterkrigstida, i historietimene på skolen? Tenker blant anna på alle som ble fraktet som kveg på skip ut av Finnmark. Grusomme historier fra lasteskipene Karl Arp og Adolf Binder. Her var det ingen nåde for de som var innestengt ombord, verken tyskere eller nordmenn.

Det er sterkt å lese om motgangen mange møtte etter krigen. Rikstrygdeverket hadde sine firkanta regler, og flere måtte kjempe for å få sine rettigheter.  "Ikke usedvanlig hard påkjenning" ble ofte brukt  når det ble søkt om trygdestønader etter lang tids plager av angst og mareritt år etter år, som følge av krigsopplevelser i Finnmark.

Boka er delt inn i kapitler, svært oversiktlig. Her er det fotografier av mennesker, av byer og steder før og etter evakuering og nedbrenning. Her er det dokumentasjon om de glemte flyktningene, om Norges Hiroshima. En viktig bok.

solgunn og berit har også lest boka og skrevet gode omtaler.

Gyldendal
2016
393 sider
Bokmål



onsdag 7. desember 2016

Min kamp - teaterforestillingen



Da jeg var i Oppdal på hytta, fikk jeg med meg en teaterforestilling, en opplevelse jeg hadde gledet meg til lenge. Jeg har lest alle bøkene i Min kamp, og ellers lest andre bøker og essays av Karl Ove Knausgård. Og det er ikke noen grunn til å skjule at jeg liker det han skriver veldig godt.

Jeg var spent på hvordan regissøren Ole Anders Tandberg hadde klart å omgjøre 3622 sider til en forestilling på to og en halv time. Men det var virkelig gjennomførbart. Teaterstykket var bare helt makeløst bra. Strålende skuespillerprestasjoner utført av  Agnes Kittelsen, Christian Rubeck, Ingjerd Egeberg og Øystein Røger. Her kom humoren og den brutale ærligheten til Knausgård til sin rett. I kjappe replikker tatt fra bøkene fikk vi innblikk i oppveksten hans, familien og vennene, og alle valgene han måtte ta for å bli den voksne forfatteren han er i dag. Jeg syns dette var så bra. Men, som jeg også vet, mange liker ikke bøkene til Knausgård, og mange liker ikke den brutalt direkte måten han skriver på. Ved siden av meg i teatersalen satt et ektepar, som tydelig følte at dette var ubehagelig, og etter pausen var setene ledig. Men resten av publikum var godt fornøyd, noe trampeklapp og heiarop kom fram etter forestillingens slutt.

Riksteateret
2016

tirsdag 6. desember 2016

John Grisham: O jul med din glede


Jeg har plukket fram julebøkene fra hylla mi, og fant ut at jeg ikke har lest denne før. Men oppdaget at jeg har sett filmen.  Dette er også en slags "antijulbok". Ekteparet Krank har funnet ut at jula i fjor kostet dem stor summer, og da datteren nettopp har reist ut i Fredskorpset og ikke skal være hos dem i jula, kjøper de billetter til cruise istedet. Men naboene i Hemlock Street reagerer sterkt, og gjør hverdagene framover mot jul ubehagelg for dem. Skippe jula - det går jo ikke an! Alle andre pynter husene til topps, med hver sin Kalle på taket. Bare et hus i gata står nakent og mørkt. De taper rett og slett konkurransen om den flotteste gata bare på grunn av Nora og Luthers avgjørelse. For den amerikanske - og kanskje også vår(?)- jul, handler om snømenn, plasttrær, reinsdyr på taket, juleglitter i store mengder, konkurranser om beste gate osv..

Innimellom angrer ekteparet Krank på at de ikke forbereder jul, særlig når alle innsamlinsgsaksjonene kommer på døra. Men de velger å spise lite, slanke seg litt til cruiset og forberede seg på sola i solariet. Og spare penger.
Det er ikka bare lett å gå imot tradisjonene, da kan mye skje.

Jeg så hele tiden for meg filmen, en typisk amerikansk litt platt julefilm, og humret meg gjennom boka. Her er det ikke mye spionasje og konspirasjonsteorier, slik vi kjenner fra Grishams bøker. Her er det mye lett humor, og mest tull. Helt greit som lesing ved siden av julemusikk fra spilleren og et glass gløgg.

Trailer fra filmen her: filmweb


Egmont Hjemmets bokforlag
2001
175 sider
Oversatt av Peter Lorentzen
Bokmål
Fra bokhylla mi

mandag 5. desember 2016

Sandra Lillebø: Alt skal skinne og blø (dikt)



Jeg har lest diktene "Alt skal skinne og blø" av Sandra Lillebø. Dette var ingen enkle dikt å lese. Her handler det om det lille barnet, om den voksne kvinna i et samliv, en adskillesle og til slutt om barnet igjen. Alle dikta henger på en måte sammen.

Barnet får navn og kanskje en identitet:
"navnet kastes
som et anker
ti den settes ut
i deg som garn"

De handler om et møte med en mann, et samliv. Her blir dikterjeget en hund, som lar seg styre. Underlegger seg mannenn s vilje:
"Det hender også at hun vil
det hender at hun blir full og kåt
og det hender at han vender
henne om og sier:
Du er virkelig en hund
Men hun er ikke en hund, hun er en
rev"

I neste omgang forvandles hun fra den hodeløse hunden til en rev. Reven har villskap, bestemmer over seg sjøl. Den er fri, men mistenksom:
"Reven liker ikke mennesker
men minst av alt
liker den andre rever,
Tilhører ingen, svarer ingen, ber ingen
Noen roper; reven løper seg og snur "

I siste delen av diksamlinga er mor og barn sammen. En marihøne blir fanget, men slipper fri. En liten hverdagstragedie for barnet. Den ene lille skjøre som en skulle ta vare på ble borte:
"Byen var full av marihøner den
sommeren
landet på menneskene
og trykket på ømme punkter
om utløserknapper fra virkeligheten
De var overalt
men vi hadde bare en å miste
og vi mistet den
Mamma, du mistet marihøna mi
ropte du."

Mange nydelige små dikt.  Jeg kan se sammenhengen, men hele samlingen er så avansert at jeg er ikke sikker på om jeg har fått med meg det forfatteren snakker om. Jeg er ingen diktanalytiker, så jeg må bare vurdere dette ut fra min forståelse, og mine følelser når jeg leser diktene. Og da mener jeg at dette er både spennende og noe uforståelig. Som vanlig når jeg leser dikt, må jeg gå tilbake å lese om igjen, og det var nødvendig her.
Hørte intervju med forfatteren på NRKP2 tidligere, men ble ikke klokere av det.

Forlaget oktober
2016
70 sder på Iphone
Bokmål
Lest som eBokBib

søndag 4. desember 2016

Corina Bomann: En eventyrlig julereise



Enda en "antijulroman", der hovedpersonen Anna er den som ikke kan fordra jula. Hun har ikke vært sammen med familien i jula på lenge, men heller tatt en tur utlandet. Dette mest på grunn av at hun ikke liker sin nye stefar. Anna har en god venninne, den gamle Frau Hallmann. Hun besøker henne før hun bestemmer seg for å dra, og får med seg en gammel eventyrbok . Hun sliter seg gjennom julebutikkene der "Last Christmas I gave you my heart..." lyder over alt, den verste sangen hun vet om!  Men hun må ut for å kjøpe med noen gaver før hun setter seg på toget til Berlin. Trøtt og sliten havner hun i drømmeland, langt inn i eventyrboka hun har med seg. Hun våkner ikke før endestasjonen Binz, langt unna Berlin. (Jeg måtte slå opp for å finne hvor stedet ligger, og det er på øya Rügen,lengst nord i Tyskland.) Dette ser ikke ut til å bli en enkel reise. Julesnøen som laver ned stopper all trafikk, og hun må  haike med en brøytebil, som ikke skal så langt. Reisen videre fører henne til møter med mange ulike mennesker, blant anna tre gamle damer som er blitt akterutseilt fra bussen de reiste med. De forteller historier om den beste julen de har opplevd. Videre får hun skyss med en trivelig polsk sjåfør, som gleder seg til å feire jul sammen med familien. Anna oppdager etter hvert at alle opplever jula som noe stort, til og med de neddopete ungdommene i en fargerik hippie-bil, liker jula. Hun må etter hvert innrømme at hun kanskje må revurdere sine holdninger. Og er stefaren egentlig så fæl?

Dette var en enkel, småkoselig og lett julefortelling, helt grei som adventslesing, uten at den gjorde så stort inntrykk. 

Cappelen Damm
2016
224 sider
Oversatt av Ute Neumann 
Bokmål
Leseeksemplar
,  

lørdag 3. desember 2016

Bjørn Skarsem: Rock `n` pop i Steinkjer



Rock'n'pop i Steinkjer er ei interessant og flott bok som kom ut nå i november. Forfatteren har samla det som finnes om pop og rock i års 1955 - 1986 i Steinkjer, og det er ikke lite! Og han vil komme med en oppfølger, da byen fortsatt fostrer sterke krefter innenfor denne sjangeren. Imponerende.

Hele 94 band oppsto i denne perioden. Det førets bandet som er nevnt er  Metro, med musikk fra Bill Haley, Elvis, Chuck Berry og Biddy Holly. Og så kom oppfølgerne på rekke og rad. Radio Lux var inspirasjonen til den nye musikken. Kulturell påvirkning fra Amerika sto sterkt på femti-tallet, og etter hvert ble også engelske musikere oppdaget. Da Beatlesbølgen kom, dukket det opp mange nye band med Beatlessveis og tilhørende musikk. Reportoaret strakte seg overde fleste populære artistene fra inn og utland. Det ble konkurrert i ulike mesterskap i Trøndelag og Nord-Norge. Kjente band fra denne tida er The Machines og Prudence. Da punken  på 70-tallet, dukket bandet Opera Buffa opp, et band som har fortsatt å eksistere gjennom årtider. Nye årtider, ny musikk og nye band kom. Ungdommen i Steinkjer 

Det er rett og slett ikke mulig å bli detaljert og nevne enkeltband her, da mangfoldet i Steinkjer er enormt. Lurer på om det er andre byer som kan konkurrere på dette området. Jeg ble iallefall imponert. Jeg syns Bjørn Skarsem, som forøvrig har vært min kollega på videregående skole i Kristiansund, har gjort en kjempejobb ved å samle all denne informasjonen om en musikksjanger i denne tidsperioden. Boka har til slutt en oversikt over fester og konserter på Steinkjer samfunnhus fra 1963 til 1969, og her er også en oversikt over plateutgivelser i tidsperioden 1955 - 1989. Boka har fotos av alle banda og navneoversikt over alle musikere.  

Denne boka må være rett i blinken for de som er interessert i "gammelpop", og spesielt for de som bor i Trøndelag. Julegavetips!

Utgitt av Foreningen Gamle Steinkjer
2016
189 sider


fredag 2. desember 2016

Barndomsminne fra adventstida

Et lite adventsminne dukket opp i dag: Adventstida var stor for oss barna. Fem søstre, gomo og gofa, mor og far bodde sammen på gården. Mye skulle gjøres. Slakting med påfølgende hermetisering av kjøttkaker i store Norgesglass, flatbrødbaking og oppsetting av julenek var noe av det som skjedde. Og inne stekte gomo og mor smultringer, mens far spilte fele, som vanlig når han tok seg fri fra pliktene på garden. Et av stykkene som sitter fast er Zigeunerweisen av Sarasate. Har ikke noe med advent å gjøre, men far spilte den tidt og ofte. (Et bra stykke til fingerøvelser for en bondehånd!) Når jeg hører denne kjenner jeg den gode lukta fra kjøkkenet hjemme, og spenningen som lå i lufta: Jula nærmer seg.

Velger innspillingen med fantastiske Itzhak Perlman. Hør her:

Anna Gavalda: Livet, til det betre



Eg har likt bøkene til Anna Gavalda svært godt, særleg på grunn av at ho er ein svært god menneskekjennar, har gode kunnskapar i psykologi, og samtidig har ho mykje humor og hjertevarme. I denne boka handler det om tre personar, i tre ulike historier. Alle tre leiter etter noko som kan gjere livet deira betre.

Den første er Mathilde, ho studerer kunsthistorie og jobbar svart for fetteren sin attåt. Ho lever i kollektiv. Ho leiter etter drømmemannen, som ho ikkje finn.  Ein dag rotar ho bort veska si, med mykje pengar i. Veska har ho arva av mor si, og pengane er delvis pengar innsamla frå andre, til bruk i svarthandel. Det klikkar heilt for Mathilde når ho oppdagar kva som har skjedd. Men ein dag vert ho oppringt av ein som har funne veska hennar. Med alt innhaldet urørt. Ho møter mannen, som ho tykkjer er feit og ufin. Han arbeider som kokk, og vil gjerne treffe henne for å syne fram kva han held på med. Men ho avviser han. Seinare finn ho eit brev han har skrive og gøymd i veskelomma. Eit brev som fører til at ho må treffe han att. Men han er borte. Svarar ikkje på telefon, Har bytt jobb, reist frå byen. Kva no Mathilde?

Yann er den andre som søker noko nytt i livet sitt. Han bur saman med Melanie og arbeider som seljar etter at han droppa ut frå designstudier. Dei er svært ulike, og Yann trivst ikkje. Han er tjuesju, kjenner seg som ein gammal tulling. Kjenner seg usynleg og gjer alt han blir fortalt.  Puggar og les på noko han ikkje interesserer seg for. Da han heilt tilfeldig vert kjent med ein spesiell familie som bur i same hus, skjønar han at han har gått glipp av mykje. Her er det samkjensle og humor. Her er alle lausslupne og frie. Han kjenner endeleg at livet ligg framføre han. Det er slik han vil leva.

Den siste historia handler om Billie. Dette er historia som Gavalda har gitt ut som eige bok, som eg har lese, men las om att no. Billie veks opp hos stemor si, da mora ikkje orka å ha ein skrikarunge da ho var lita jente. Ho er ei stille jente som seier lite, blir mobba på skulen. Ho har ikkje vener, men da ho må framføre eit skuespel på skulen, saman med Frank, får ho ein venn, ein å snakke med. Billie prøver ut livet på mange måter, for å overleva. Frank er homofil, og reiser bort for å gå på skole. Dei er to skjøre ungdomar, som saman på ein måte prøver å kome unna vold og utbytting. Gjennom fleire år møtes dei no og da, lever saman, flytter frå kvarandre.  

Språket i boka er tøft, rått og ekte. I dei tre historiane vert det veksla mellom fortid, nåtid og framtid på ein fin måte. Lett å følgje med. Oversettinga er imponerande bra, ikkje lett å følgje opp ein slik språkbruk, og likevel få den til å væra autentisk. God underhaldningsroman av Anna Gavalda enno ein gong, men den slår ikkje "Saman er ein mindre aleine" . 


Kleppanrovaarielberit og tine har lese boka også.

Samlaget
2016
442 sider
Oversett av Tove Bakke
Nynorsk