Jeg var ikke klar over at denne tidlige boka av Elene Ferrante var oversatt til norsk (bokmål) og utkommet allerede i 1990. Da Tine gjorde meg oppmerksom på dette, måtte jeg selvfølgelig få med meg denne også. For jeg må virkelig innrømme at jeg har stor respekt og beundring for den italienske forfatteren.
Boka ble gitt på forlaget Vita, og har Sleeping Nude av kunstneren Lucian Freud på forsiden.
Hovedpersonen Delia har mistet sin mor, hun druknet, og hun ønsker å få vite mer om hva som skjedde.
"Under begravelsen grep jeg meg i å tenke at endelig hadde jeg ikke lenger noen plikt til å være bekymret for henne. Straks etter merket jeg en varm strøm og kjente at jeg ble våt i skrittet."
I letingen etter morens siste tid, må hun tilbake til egen barndom, og oppdager at letingen også blir en søken etter egen identitet. Da hun var lita jente inbilte hun seg ofte at hun var moren. hun likte å idebtifisere sg med henne. Hun vandrer i gatene der hun vokste opp, i Napoli, og konfronteres med en barndom i et miljø som var både tøft og brutalt. Hun møter mennesker fra fortida, og minnene fra oppveksten står etter hvert sterkere for henne. Hun oppdager at moren slett ikke var den uskyldsrene og vakre hun hadde forestilt seg. Forholdet var både røft og ambivalent, særlig i forhold til morens elsker Caserta og sønnen Antonia. Og ikke minst i forhold til en voldelig far.
Fantasi og virkelighet skifter hele tiden i romanen, etter hvert som Delia avdekker virkeligheten om moren. Den utrygge barndommen har i gjentakelsene gjort henne til en utrygg kvinne. Symbolikken i dette viser seg gjennom gjentatte beskrivelser av morens både brukte og nye undertøy. Jeg mener at episoden i begravelsen, der hun plutselig slipper taket i moren og begynner å blø, er et sterkt bilde på forholdet mellom Delia og moren. Men trass i at hun ikke lenger har noen plikt til å være bekymret for henne, er hun ikke ferdig med moren. Hun identifiseres seg sterkere med henne.
En tøff og svært spesiell bok å lese. Det var vondt å lese om hat-kjærlighetsforholdet mellom mor og datter og Delias behov for å finne sannheten om en til dels fjern mor. Få kan beskrive dette så godt som Elena Ferrante
Flere har lest boka og skrevet om den: tinesundal. reading-randi
Vita
1994
171 sider
Oversatt av Brit Jahr
Lånt på biblioteket
Fantasi og virkelighet er stikkord ja - du legger vekt på det viktigste her mor-datter forholdet. Fin omtale.
SvarSlett