mandag 28. august 2017

Herbjørg Wassmo:Den som ser (Roman)




Å du verden! Atter en sterk bok fra Wassmo, som legger seg i rekken av gode bøker fra den store forfatteren fra nord. Jeg er stor beundrer av henne, og hun skuffet ikke nå heller.

Denne boka er en fortsettelse av de tre bøkene om Dina Grønelv og slekta hennes: Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv. Jeg syns det er en fordel å ha lest de andre bøkene først, da mye henger sammen, og forståelsen for Karna i denne boka blir større.

Ungjenta Karna står i kirken framfor bestemor Dinas grav. En svartkledd liten skikkelse i motlys. Håret lyser som en "rødglødende myk piggtrådkrans". Hun leser opp et vitnemål fra den døde, to liv har hun tatt. Etter dette sjokkerende budskapet snakker ikke Karna. Hun går inn i en traume, og faren Benjamin og stemor Anna ser ingen annen råd enn å legge henne inn på en psykiatrisk klinikk i København, der Annas foreldre bor. Anna blir med henne til storbyen, der hun vokste opp. Hun kjenner at dette har hun savnet, og behovet for frihet kommer. På institusjonen er reservelegen Joakim. Han ønsker å bruke nye innfallsvinkler for å komme inn på Karla. Også Anna, og etter hvert Benjamin, blir involvert i dette.

 Det er vondt å lese om hvor dypt Karna går inn i psykosen, det er vondt å lese om Benjamins og Annas kamp for å nå inn til henne, men også vondt å lese om deres kamp for å komme inn til hverandre. Begge kjenner at de trenger å bryte med gammel historie, men famler i blinde og blir bare mer og mer usikre på hva som er det rette.

Dina og hennes historie ligger som en skygge over etterkommerne, og Karna klarer ikke å komme tilbake til normal liv. Byrden blir for stor.  Dette er viktige tema i bøkene hennes. Hva styrer et menneskeliv? Er det skjebnen, eller menneskets egen vilje? Miljøet en vokser opp, postive og negative erfaringer? Er det arvesynden?

Herbjørg Wassmo vet hva hun skriver om. Miljøet både i storbyen og på Nordlansdskysten er fullt av lyder, lukter, farger. Dette kjenner hun. Menneskene har alle ulikt å slite med, men ikke alle klarer å ta ansvaret verken for seg sjøl eller andre for å komme videre. Dette klarer hun å formidle på en enestående bra måte gjennom kapitlene framover i romanen. Jeg kan bare si at dette er en spennende roman som er vanskelig å slippe før du har lest siste side - og lenge etterpå. Hun trollbandt meg fullstendig - enda en gang!

Gyldendal
2017
474 sider
Bokmål
Leseeksemplar

3 kommentarer:

  1. Å, så flott at denne også var bra! Jeg hører igjennom de gamle bøkene i triologien og er halvveis i "Karnas arv", jeg skjønner jo at alt hun opplever må blir traumer. Sterk fortelling!
    Jeg er så glad for at jeg valgte å høre serien på ny, men gleder meg til å starte med denne, snart!
    Jeg har den klar i bokform og på lydbok, men skal ha utstilling til helgen så tiden løper fra meg.
    Wassmo skriver knallbra!

    SvarSlett
  2. Trollbinde er noe Wassmo kan. Jeg har les mye av henne men leser først nå Dinas bok. Denne nye oppfølgeren ligger klar, når jeg har hørt ferdig de siste timene av Dina :) Kjekt å se at boken falt i smak, mer nøye lesing av omtalen din må jeg ta etterpå

    SvarSlett
  3. De foregående bøkene om Dina leste jeg som svært ung, og gjorde Wassmo til en av mine yndlingsforfattere. Derfor anskaffet jeg denne da den kom ut, og ser frem til å lese den. Jeg regner med at hun kommer til å trollbinde meg også :)

    SvarSlett