tirsdag 3. oktober 2017

Kristin Harmel: Når vi møtes igjen (Roman)


Emily er journalist. En av artiklene hun har skrevet, med en bitter undertone, handler om bestemoren, som ble forlatt av sin store kjærlighet. En dag får hun tilsendt en pakke fra Tyskland, som inneholder et maleri, og en liten lapp: "Jeg leste spalten din, og du tar feil. Bestefaren din sluttet aldri å elske henne. Margaret var hans store kjærlighet". 
Emily reiser nå til Tyskland for å finne ut hva som ligger bak den mystiske pakken og maleriet, som forestiller bestemoren. Her møter hun en kunstkjenner som kan fortelle om de ulike malerne som kunne ha malt bildet, men maleriet er ikke typisk for noen av dem. Emilys reise videre fører henne til Atlanta, der hun søker til et kunstnermiljø i håp om å finne hemmeligheten bak det vakre bildet av bestemoren. Det blir ingen enkel sak, men etter hvert som historien nøstes opp, oppdager Emily at hun lærer mye om seg sjøl og sitt eget liv, som ikke bare har vært enkelt.
 Samtidig får vi historien om bestefaren, Peter, som var tysk krigsfange i USA. Fangene hjelper til på gårdene, og Peter er med og høster sukkerrør i Florida, da han møter Margaret, som bor i nærheten av fangeleiren. Det blir en  stormfull forelskelse mellom de to. Men dette blir ikke godt mottatt, da tyske soldater og amerikanske jenter ikke bør omgås. Kort tid senere blir Peter og de andre fangene plutselig overført til ny leir, denne gangen i England. Peter og Margaret klarer ikke å holde kontakten. Familiemedlemmer på begge sider er bitre over krig og elendighet, og det er ikke ønskelig med kontakt med fienden. 
Dette er en bok som handler om stor kjærlighet som aldri ruster, det handler om sterke familiebånd, og det handler om bitterhet og svik. Og bakteppet er 2.verdenskrig og en del av krigshistorien som for meg var ny. At ca 400 000 tyske soldater ble sendt til arbeidsleire i USA har jeg aldri lest om før. Det dukker stadig opp nye opplysninger fra disse  årene, og vi blir visst ikke ferdig med denne delen av historien vår. 
Kristin Harmel har skrevet en gripende historie. Her er det mye lengsel og sårhet, men kjærlighet og varme blir likevel det som står igjen som det viktigste i romanen.
Cappelen

2017

Oversatt av Benedicta Windt-Val

Bokmål

Lånt på biblioteket

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar